TELEGRAMMET: I det første telegrammet sendt om bybrannen ber amtmannen fra Molde om hjelp fra omverden.

Nyheten gikk verden over

Nyheten om Ålesundsbrannen spredte seg verden over i løpet av kort tid.

I våre dager tar det ikke mange minuttene etter at siste hus har rast sammen i en jordskjelvkatastrofe før de første TV-bildene vises verden over. Da Ålesund brant spredte sensasjonen seg saktere, men også det var en verdenssensasjon.

Ironisk nok hadde alle avisene i Ålesund brent opp, slik at de var de siste som fikk fortelle om sensasjonen. Først fire dager etter brannen kom Sunnmørsposten med et få siders provisorium av en avis, trykket i Molde.

SENDTE TELEGRAM
Det var byfogd Anton Rønneberg som klokka 08.00 lørdag 23. januar 1904 lykkes i å komme i forbindelse med amtmann Alexander Kielland i Molde og han bestilte også hjelp i form av mat og klær fra Bergen, Trondheim og Kristiansund. Amtmann Alexander Kielland sendte så klokka 10.40 telegram fra Molde til Justisdepartementet i Oslo. Dette var den første beskjeden til offisielle norske myndigheter om katastrofen.

I AVISENE
Mange norske aviser hadde oppslag om den store brannen i Ålesund i sine lørdagsutgaver. Her kan du se avissider fra 1904.

Tatt i betraktning av at brannen først ble meldt en stund etter klokka 02 den natten, er det imponerende at så mange av avisene greidde å få med en melding allerede i aviser som gikk i trykken formiddagen etterpå.

Årsaken var selvsagt at de større avisene i landet hadde avtaler med journalister i Ålesund, og når deres egne aviser hadde stanset på grunn av brannen, så nytte disse sjansen til å få saken på trykk i andre aviser. Også Norsk Telegrambyrå fikk melding om brannen, og spredte den videre ut over verden. Senere samme dag nådde et slikt nyhetstelegram også keiser Wilhelm II, og allerede klokka 21 den dagen, ga han ordre om å utruste skip med nødhjelp som skulle gå til Ålesund neste dag.

TØMTE BAKERIER
Hadde byen brent på samme måten i dag, ville en horde av journalister fra hele verden ha innfunnet seg i byen i løpet av få timer. I våre dager brenner ikke byer, så sensasjonen ville i dag ha vært mye større enn den gang. En bybrann i dag ville mest sannsynlig gå «live», fulgt av TV-kameraene fra hus til hus, og hele verdens medynk vile ha strømmet mot oss. Både kongen og statsministeren ville ha vært på pletten for å trøste i løpet av få dager.

I 1904 kom amtmann Alexander Kielland med dampskipet «Rauma» ut på dagen lørdag. Han hadde tømt Molde for brød og bakervarer og også andre varer han kunne skaffe. Han representerte norske myndigheter.

INTERNASJONALT
Fra hele verden kom det etter hvert journalister til Ålesund for å skrive om brannen. Mange av dem ble boende her i ukesvis.

I slutten av januar forteller en utsendt medarbeider fra Aftenposten at han hadde møtte journalistkollegaer fra både den tyske avisa «Hamburger Nachrichten», fra de danske avisene «Politiken» og «Berlingske Tidende» og fra de svenske «Göteborg Handels- og Sjöfartstidning», «Stockholms Dagbland» og «Aftonbladet».

SAMLET INN PENGER
Det stoffet både disse og mange norske aviser hadde på trykk bidro sterkt til at det ble startet aksjoner blant avisenes lesere for å samle inn penger til de nødlidte i Ålesund. Det var disse skildringene som hadde samme effekten som TV-bildene har i dag. Uten et eneste bilde fra selve brannen, men med livfulle skildringer fra flukten fra flammene og ruinhaugene som lå igjen, ble likevel en bølge av sympati og offervilje skapt.

I Sarah Bernhardts teater i Paris for eksempel, ble det arrangert egne underholdningsforestillinger til inntekt for brannofrene i Ålesund, og når de illustrerte magasinene etter hvert kom med livfulle skildringer av brannkatastrofen så økte det interessen for å hjelpe de som hadde mistet hus og hjem.


- SKREVET AV HARALD KJØLÅS -
Artikkelen ble publisert første gang i Sunnmørspostens bybrannmagasin januar 2004.



Telegram til Oslo

Det første telegrammet om brannen ble sendt fra amtmann Alexander Kielland fra Molde til Justisdepartementet i Oslo lørdag 23. januar 1904 klokka 10.40. Det er første meldingen regjeringen fikk om brannen.
I telegrammet står: «Aalesunds magistrat telefonerer: «ildebrand udbrød kl. 2 ½ i vestre ende av byen. Hele byen Brænder, begrænsning umulig. Rasende storm. Intet menneskeliv gaaen, så vidt vises. Mangler det nødvendigste av klær og mad. Ved opnaaet midlertidig telefonforbindelse har jeg faaet oplyst at begge apothek, kirken og telegrafstationen er brændt. Saasnart damp-skip kan opdrives afreiser jeg med levnets-midler, beklædningsgjenstande og medicin som kan opdrives her for statens regning. Amtmanden»