ARNESTEDET: Ålesundbrannen begynte her i Nedre Strandgate. Dette er restene etter Aalesund Preserving, der bybrannen startet i 1904. Bildet er utlånt av Aalesunds Museum.

Hvem tente på?

Etter 110 år er det fortsatt ingen som vet sikkert hvordan bybrannen i Ålesund begynte. Var det noen som tente på? Var det uforsiktighet eller var det et uhell?

Ganske umiddelbart etter brannen begynte ryktene å gå blant byens befolkning om at det var noen som hadde skylden for alt dette. Ingen kan selvsagt være skyldig i at en hel by brenner ned, men brannen i det første huset må ha hatt en årsak. At det blåste orkan og at byen besto av lettantennelige trehus, kan neppe noen enkeltperson lastes for.

Ryktene blant alle dem som hadde blitt rammet av brannen var at det om kvelden fredag 22. januar, noen timer før brannen ble varslet, hadde blitt observert folk utenfor hermetikkfabrikken i Strandgata. Det var til og med noen som hadde sett personer løpe fra brannstedet like etter at brannalarmen hadde gått.

Noen kunne også fortelle at det ofte var drikkelag på hermetikkfabrikken etter ordinær arbeidstid, og når folk blir fulle så blir de ofte uforsiktige med ild. Som om ikke det var nok så gikk det også rykter om at brannen i Aalesunds Preservings fabrikk var forsikringssvindel.

DRIKKELAG PÅ FABRIKKEN
For å få klarhet i hvordan brannen begynte, ble det allerede 8. februar startet rettslige brannforhør. Disse ble administrert av byfullmektig cand.jur Trygve Klausen, og statsadvokaten var også til stede.

Et 40-talls vitner ble innkalt og avhørt, de fleste var ansatte og naboer til Aalesunds Preservings fabrikk. Forhørene gikk for åpne dører og referat ble gjengitt i Søndmørsposten.

Det kom fram at det rett som det var ble røkt i fabrikken, enda det var strengt forbudt på grunn av brannfaren. Det ble også bekreftet at noen av de ansatte ikke sjelden benyttet fabrikklokalet til drikkelag etter arbeidstid.

MISTENKT 32-ÅRING
Gradvis ble søkelyset rettet mot maskinisten ved fabrikken, den 32 år gamle Ingvald Andreassen. Han hadde oppført seg rart brannatta, og han hadde vært med på drikkelaget tidligere på kvelden. Det ble til og med antydet at Andreassen av en av fabrikkeierne hadde fått et hint om at fabrikken vart godt assurert så det ikke spilte noen rolle om det ble brann. Eierne av fabrikken hørte til de fremste familier i byen, grossererne Peter Thomas Sandborg og Peder Julius Sandvig, bokhandler Johannes Aarflot d.y. og fru Hanna Olsen.

BOT PÅ 50 KRONER
Andreassen ble til og med siktet for mordbrann og annen ildspåsettelse, og under rettsmøtet som ble avholdt på Hareid, møtte han uten forsvarer.

Han hadde ikke mer å tilføye sa han, og det kom heller ikke noe nytt fram i retten. Intet kunne bevises med hensyn til brannårsak. Derimot fant retten at Andreassen hadde utvist uforsiktig omgang med ild i tiden før brannen, og for det ble han ilagt en bot på 50 kroner.

RYKTER I RETTEN
Ryktene stanset ikke, og nå var det særlig ryktene om forsikringssvindel som skjøt fart. Løsarbeider Nikolay Birkevold hevdet til og med at han var tilbudt 30 kroner fra grosserer P. Th. Sandborg, en av aksjonærene, for «at sætte ild paa Aalesunds Preserving Co's fabrikk.» Videre skulle Sandborg ha lovet ham 500 kroner når jobben var gjort.

Disse påstandene endte selvfølgelig i retten, administrert av byfogd Anton Johan Rønneberg, og der gjentok Birkevold sine påstander. Han forklarte også at ildspåsettelsen skulle skje natta mellom fredag og lørdag, for da skulle Sandborg være reist til Romsdalen.

STEVNET FOR ÆREKRENKELSER
P. Th. Sandborg på sin side avviste det hele som oppspinn fra ende til annen. Han opplyste at han eide en fjerdedel av fabrikken og at fabrikken gikk med overskudd. Regnskapene ble berget unna brannen og bekreftet det Sandborg sa.

Dermed kom en ikke videre, men påstanden om forsikringssvindel ble på en måte hengende. Det var en situasjon Sandborg ikke kunne godta, og ut på høsten ble Nikolay Birkevold stevnet for forliksrådet anklaget for ærekrenkelser.

MÅTTE BEKLAGE
Det ble oppnådd forlik der «Birkevold tager de skammelige og i høieste Grad ærekrenkende Udtalelser om Grosserer P. Th Sandborg tilbage som usandferdige og alene fremsprungne af Misforstaaelse og Uforstand fra den klagedes side.» Birkevold la seg flat og beklaget det hele, men ryktene døde nok ikke med det. I flere tiår ble det spekulert på hvordan brannen oppsto, og den dag i dag er det en gåte.


- SKREVET AV HARALD KJØLÅS -
Artikkelen ble publisert første gang i Sunnmørspostens bybrannmagasin januar 2004.



Fakta

32 år gamle Ingvald Andreassen Andreassen ble siktet for mordbrann og annen ildspåsettelse etter bybrannen. Andreassen jobbet på fabrikken hvor brannen begynte. Retten kunne ikke bevise at han satte på brannen. Derimot fant retten at Andreassen hadde utvist uforsiktig omgang med ild i tiden før brannen, og for det ble han ilagt en bot på 50 kroner.